På rømmen med reisesekretæren

Dette skal jo egentlig være en blogg om livet i sjette etasje, om problemer knyttet til heisstopp, brannalarmer og twitteravhengighet men denne posten skal utelukkende handle om mitt kontor, jeg jobber på tog. Særlig nattog, med dårlige skinner og hvor en svak lukt av 50-tallet henger i setetrekkene.

Etter 9 måneder på tog vil jeg her liste opp favorittstrekningene med begrunnelse,  merk at ikke alle begrunnelsene er like saklige.

1: Tog fra Trondheim til Mo i Rana, der fikk jeg egen stol med gardin jeg kunne trekke for og stolene hadde fotstøtte.

2: Gjøvikbanen, fordi den kun tar to timer og fordi at de aldri sjekker billetter når jeg egentlig ikke har råd til å kjøpe dem. (det finnes også andre årsaker til at Gjøvikbanen er en favoritt men det er strengt tatt ikke jobbrelevant)

3. Nelaugsbanen, fra Nelaug til Arendal, denne linja er så topp at den har sin egen venneforening, Nelaugbanens venner!

Når man bor på tog legger man seg raskt til vaner som bestemoren min kanskje ikke hadde likt, mine vaner er som følger:
1: Må ha ipod, ikke nødvendigvis for musikken men fordi folk ikke snakker til deg hvis du har propper i ørene. Og jeg har kabal på min, LYKKE!!

2: Ta av seg skoa, det er noe høyst unaturlig i å sove med skoa på.

3: Stor bok, ikke nødvendigvis for litteraturens skyld men fordi den lett kan brukes som pute.

4: Lage mat på toget, pizzan fra NSB meny er ikke så god som den ser ut som, og man føler seg mye sunnere hvis man lager seg brødskive istede. Viktig at denne skal lages på toget, man har jo allverden med tid.

5: Sende upassende mange meldinger til alle jeg kjenner, jeg anbefaler å leke pest eller kolera eller superheltleken. Jeg pleier å skru ned lyden på mobilen men det er helt opp til deg, du hører det jo ikke likevel, jamfør punkt 1.

6: Skriv postkort og send til kontoret, særlig når man kun skal ve borte i noen få dager og alt man kan melde om er at «joda, Akershus er virkelig bare 15 minutter unna med tog.»

For å avrunde dette innlegget fra Randaberg VGS i Rogaland vil jeg gjerne sitere litt klassisk norsk poesi, av Jokke og Valentinerne som jeg føler oppsummerer mine følelser om stedet:

Ti ville hester kan ikke få meg til å bli
Ta meg med, alt jeg trenger er den baggen her…

Advertisements

Stikkord: ,

5 kommentar to “På rømmen med reisesekretæren”

  1. toresyvert Says:

    Randaberg VGS ligg ti meter nord for kommunegrensa til Stavanger, og er soleis ikkje representativ for den vakre kommunen generelt.

  2. Kontoret i sjette etasje Says:

    Det er veldig vakkert her, Stavanger sentrum er jeg veldig betatt av, men skolen kan du få billig…
    Men det er den skolen, eller fylkeskommunale bygget om du vil, med flest trær innendørs. Det er litt jungelstemning her!:)

  3. toresyvert Says:

    Mitt poeng er at resten av Randaberg er mykje vakrare enn Randaberg VGS. Og at dei sløvaste elevane på den skulen er frå Stavanger.

  4. Remi Says:

    No vart eg litt skuffa. Eg hadde trudd at ein eller annan prins hadde dratt av garde med Lene, og at dei var på rømmen.

    Kidsa i dag, de eig jo ikkje sans for romantikk!

  5. Reisesekretæren Says:

    Jeg sto der jeg… i god tid før avgang og venta på prinsen. Sjekka til og med taxistoppet i tilfelle NSB ikke tillater riddere i skinnende rustning til hest på perrongen, men han møtte jo ikke!
    Så da får selvstendige kvinner gjøre det selvstendige kvinner må, nemlig stikke på rømmen alene… Får satse på at prinsen finner meg før neste reise:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: