Like sand through the hourglass so are the days of our lifes…

Nå kjære venner og ukjente blogglesere, nærmer det seg unektelig slutten på mitt år som reisesekretær…

Det kommer stadig flere tegn på at mitt år med togsoving, foredragsholding og pizzaspising er over, disse hintene er jo ikke akkurat diskret heller så de er vanskelige å overse.
Og selvom det er trist at jeg om ikke lenge ikke får smykke meg med tittelen reisesekretær unner jeg neste person den gleden det er å jobbe i verdens artigste jobb.

Neste reisesekretær får møte alle de artige menneskene i lokallag over hele landet, den neste reisesekretæren får spise pizza med Vadsø Ungdom mot EU og høre reinsdyrvitser og lære sjarkfacts. Han eller ho får intimkunnskaper om togseters fyllmasse og fjøring på vei til Bergen Ungdom mot EU, og får bli med Verdalen Ungdom mot EU på verveturne langs det de kaller Elvepromenaden, som egentlig er et fortau langs en bekk;)
Jeg viste kanskje ikke så altfor mye hva en reisesekretær gjorde før jeg faktisk ble reisesekretær, og siden jeg har en personlig interesse i at flest mulig søker på jobber, har jeg laget en kort infoliste over hva en reisesekretær gjør, både saklige og usaklige «arbeidsoppgaver».

1: Foredrag, mange foredrag, som regel det samme foredraget. Av og til for VGS-elever og av og til for ungdomsorganisasjoner. Min personlige favoritt er typiske guttefag, gjerne elektro og mekk, siden de er så ærlige og morsomme.
2: Være «kul», siden en reisesekretær er den fremste representanten for Ungdom mot EU er det reisesekretærens jobb å være engasjerende og kanskje litt ekstra kul. Å være «kul» må ikke misforståes med hip og trendy, man tusler jo rundt med en kjempe sekk og en pose med megafon så det er et stykke unne hipt og trendy. Men man bør kanskje være litt ekstra initativrik når det kommer til mellommenneskelig kontakt, det er jo tross alt mye verving!

En livsnødvendighet men langt fra hipt og trendy

En livsnødvendighet men langt fra hipt og trendy


3. Underholde seg selv, det er ikke en underdrivelse å anslå at 80 % av reiseukene er venting, vente på at toget går, vente til toget kommer til stasjonen, vente på bussen som skal ta deg fra stasjonen til skolen, vente på at foredraget starter, vente til friminuttet er over og så vente på bussen som skal ta deg fra skolen til togstasjonen. Det er en endeløs liste med saker og ting man kan gjøre: strikke, sy, lese bok, høre på musikk, høre på lydbok eller danse litt på tomme venterom.
Dansing anbefales sterkt, det er både morsomt for deg, morsomt for tilfeldige forbipasserende som ser deg danse alene på et tomt venterom og det kan, med litt drøy definering, regnes som trim.
Slik danser noen reisesekretærer... det gjør ikke jeg.

Slik danser noen reisesekretærer... det gjør ikke jeg.


4. Siste og kanskje viktigste oppgave for reisesekretæren er å være blid, man må kunne smile selvom toget er fire timer forsinka, smile seg gjennom møte med Buck den store boxeren man er livredd for men må dele hus med i en uke og man må smile når man blir omtalt som «ho EU-dama» uansett hvor man går.
Smil til verden og verden smiler til deg, da finner man kanskje en bussjåfør som åpner venteværelset noen timer før tiden slik at man ikke ender sine dager i en snøfonne i Lærdal, en hundeeier i Vadsø som tar ansvar og plasserer Buck i et bur og er man heldig så får man også noen nye venner som etterhvert lærer seg hva du egentlig heter:)

Dette er virkelig verdens beste jobb, og hvis ikke jeg kan ha den lengre så oppfordrer jeg alle som bare er litt interesserte i enten reise, EU eller organisasjonsarbeid om å søke stillingen som reisesekretær.
Og hvis du trenger flere argumenter er det bare å si ifra, jeg er proppfull av lovord om stillingen som reisesekretær:)

Advertisements

Stikkord: , ,

3 kommentar to “Like sand through the hourglass so are the days of our lifes…”

  1. El Rey Says:

    Jaha, du Pene Lene.
    Du føyer deg jo inn i ein lang serie med reisesekretærar med overdriven høg sjølvtillit, men du og du så flinke de er!

    Eg skal ikkje seia at eg kjem til å sakna deg, gud betre, men kvar gong eg ser mistelteinen min på kontoret vil eg tenkja på deg.

    Remi

  2. Lene Says:

    Har vår tid sammen betydd ingenting for deg Remi?!
    Er jeg ikke mer for deg enn nok en reisesekretær med, og dette ønsker jeg å understreke, velbegrunnet god selvtillit?

    Det er greit, nå kan du ha det så godt, se om den neste reisesekretæren er like hyggelig mot deg som jeg har vært…

  3. El Rey Says:

    Eg tenkte eg skulle skriva eit tårevått innlegg om meg og deg og kva du har betydd for meg opp gjennom alle desse åra, men eg fekk det ikkje til…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: