En godt bevart hemmelighet

I dag gadd jeg for en gangs skyld å bli skikkelig irritert over et ja-innlegg i en norsk avis. Det er ikke så ofte, jeg er nokså vant med retorikken etter hvert. Den inneholder nesten uten unntak et av de følgende poengene: Norge er medlemmer uten stemmerett, EU er mange – ergo bør vi også bli med, EU er opptatt av miljø, vi må vise solidaritet med land i Sentral- og Øst-Europa, og, min favoritt, EU har eksistert like lenge som freden i Europa (debatten om kausalsammenhenger kan vi ta en annen gang). Av og til er den til og med litt artig, som når representanter for Europeisk Ungdom optimistisk går ut i media for å si at de tror ungdom er opptatt av EU som fredsprosjekt. (Dem om det. Jeg ække mot fred, assa, men sunn fornuft tilsier at generasjoner som har opplevd krig er mer opptatt av fredsprosjektet EU enn generasjoner som ikke har det.)

Noen ganger kommer det også bitende karakteristikker av EU-motstanderne. Egoisme, nasjonalisme, naivitet og nisselue er klassikere. Artig det, assa.

Det er ikke ofte jeg føler for å komme med strategiske tips til folk som motarbeider meg. Men dette må jeg bare si. Nesten uansett hvordan EU-tilhengerne argumenterer , gjør de en feil. Om ivrige EU-entusiaster snakker om folkestyre (Norge er ikke med der det skjer!), miljø (EU kutter mer enn oss*), fred (EU skaper fred uten oss) eller solidaritet (EU er snillere enn oss), så klarer de å gjøre samme feil hver eneste gang. Kanskje er det frustrasjonen over at de aldri får det som de vil, kanskje er det frustrasjon over at hver eneste dag vedtar EU politikk uten oss, men de klarer å gjøre det gang på gang. Feilen er enkel – de impliserer, for ikke å si sier det rett ut, at folket ikke forstår det.

Det er et helt latterlig enkelt poeng. Hvis du rakker ned på folk og forteller dem at de ikke forstår noe, så blir de ikke så innstilt på å høre på budskapet ditt. De tenker snarere at du ikke er på deres lag (og det har de helt rett i, men det er en annen sak). Nei-siden kunne ganske lett gått i samme felle, og basert sin argumentasjon på at Norge er bra. Heldigvis har vi fortstått at det ville gjort at vi ville blitt medlem fortere enn svint, så vi baserer oss heller på å si at EU er dårlig.

Det er utrolig men sant at ja-siden ikke har fått med seg dette. Så lenge de fortsetter å himle med øynene og sukke oppgitt over de dumme smånissene i offentligheten, og så lenge de fortsetter å sitte i middagsselskapene sine for å smile overbærende og være så enige, så enige om at det er en håpløs massepsykose som rir det norske folk hva angår EU-saken, så skal jeg være fornøyd. For da kommer de aldri til å vinne.

Og godt er det.

*) en usann påstand, forøvrig.

Advertisements

Stikkord: , , , , , ,

Én kommentar to “En godt bevart hemmelighet”

  1. Erik Dale Says:

    Heisann UmEU,

    Her peker dere på noe helt essensielt. Ja-siden har lenge slitt med en litt elitistisk tilnærming til EU-spørsmålet og har en litt inngrodd holdning om at Ja-siden har «skjønt» noe de andre ikke har skjønt enda. Tanken er visst at med en gang resten av folket bare «skjønner det» vil alle stemme ja. Man må være folkelige og snakke deres språk, og der har Ja-siden mye å lære.

    Nei-siden har alltid vært flinkere til å snakke folks språk, men om man skal være kritiske den veien også kan man peke på at dette har ført til en del «snarveier» i argumentasjonen. Komplekse spørsmål og problemstillinger har blitt formulert som enkle slagord, noe som ikke nødvendigvis bidrar til noen folkeopplysning rundt temaet. Ikke det at folkeopplysning nødvendigvis er ønskelig fra et Nei-perspektiv.

    Jeg er selv det jeg kaller konstruktiv Ja-mann. Var Nei-mann i mange år, men til slutt tippet balansen for-mot over til et Ja-standpunkt. EU er ikke det EU var, for å si det slik. Ser likevel at EU ikke på noen måte er perfekt, men jeg ser flere positive sider ved EU enn negative.

    Når det gjelder din avsluttende påstand om at EU ikke kutter mer enn Norge medfører det bare ikke riktighet. EU-15, som var medlemslandene den gang Kyoto ble undertegnet, og følgelig de eneste man kan regne om man skal måle hvordan man har prestert i forhold til denne avtalen, forpliktet seg til 8% kutt og har kuttet 13%. Altså har man kuttet langt mer enn påkrevd. Til sammenligning forpliktet Norge seg til å ikke øke utslippene sine med mer enn 1%, men har per i dag økt dem med over 10%. Det er alt er sprik på 23% mellom EU og Norge når det gjelder kutt i forhold til 1990-nivå. I favør av EU.

    http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/EU-ligger-an-til-a-overoppfylle-Kyoto-forpliktelsene/

    http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.6033298

    http://erikdale.blogspot.com/2009/12/akkurat-na-redder-eu-verden.html

    Mvh,
    Erik Dale

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: