Den vanskelige overgangen…

Birgitte Bardot sa en gang at det er trist å bli gammel men godt å modnes, hun hadde sikkert jobbet i ungdomsorganiasjoner!
For det kommer en tid i enhver ung yrkesaktivists liv at han eller hun må ta steget ut og velge mellom å bli voksen eller å gå over i voksenorganiasjonen.
Det åpnes ikke her for debatt om det å bli voksen ikke burde være det samme som å gå over i voksenorganisasjonen, mest fordi det bør være åpenbart for alle som noensinne har satt sine bein innenfor dørene i noen organisasjon, og særlig Nei til EU, at voksen oppførsel og modenhet slettes ikke er et krav, og kanskje heller ikke en fordel.
Jeg har tatt steget over dørstokken og startet i voksenorganisasjonen Nei til EU, dørstokken var omtrent 5 cm bred med et toppunkt på rundt 2 cm og lå beleilig nok rett ved siden av kontoret til Ungdom mot EU.
Men litt som klesskapet var portalen til Narnia var også denne dørstokken portalen inn i en annen verden. En verden full av mennesker som bruker innesko og hører på P1, som anser møtestart kl 9 på en søndag som både passende og praktisk og som synes det er spennende når ting blir presentert med powerpoint.
Voksenorganisasjonen har kaffe og småkaker, rolluper og møtetider, de har baguetter med pålegg og sakspapirene kommer i mapper. Og når man blir eldre er det helt greit.
Jeg tar imot alle konferansevertene og safarikjeksene voksenorganisasjonen kan slenge min vei, og jeg kan leve vel og lenge uten å måtte sove på et sementgulv igjen.

Men jeg savner saft.

Gul saft, blåbærsaft, husholdningsaft, saft med og uten sukker, saft på flaske, saft i glass, og saft på karafell, saft med «kun 1 kalori per dl» og saft med smaken av Sogndal. Jeg savner saft!
Så av og til sniker jeg meg tilbake til ungdommen, på inneskoene mine, med P1 strømmende ut av høretelefonene min. Med datan under armen og saftflaska i hånda, kryper jeg opp i sofakroken, retter litt på bamsen som jobber dobbelt som pute og nyter å være ung i voksenorganisasjonen.
Og det skal Ungdom mot EU ha, de er åpene for gamliser som er glad i saft og jeg får sjelden kritiske spørsmål til hvorfor jeg ikke jobber på min egen pult eller hvorfor jeg opptar plass i det ellers så fullstappa kontoret.

Så takk til Ungdom mot EU som gjør modningsprosessen lettere.

Mvh
Lene

Advertisements

2 kommentar to “Den vanskelige overgangen…”

  1. Marianne Says:

    Vi som har opplevd Ungdom mot EU, Nei til EU og ikkje minst Lene Pettersen vil aldri mangle ting å le av.

  2. Eva Marie Says:

    Tsss… du brukar no innesko sjølv. Tøflar faktisk. P1 tek eg derimot på mi kappe. Eg har vakse frå P3.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: