Archive for the ‘Karoline Runestad’ Category

Svensk landbruk

juli 8, 2011

Min inngangsport til EU-debatten var at jeg kom fra en liten gård i en liten landbrukskommune utenfor Stavanger. Mye sauer, kyr og tomater. Jeg gikk også på landbruksskole og hadde store planer om å ta over drifta hjemme, før jeg tok en helomvending og tok med meg flyttelasset til Oslo og universitetet. Men til tross for bylivet har ikke engasjementet rundt landbrukspolitikken gitt seg, og dersom man ser bort fra til tider blåøyde og idiotiske norske stortingspolitikere, ser jeg fremdeles på EU som den store skumle spøkelseskladden som truer norsk landbruk.

Jeg har, som så mange andre, diskutert EU og landbrukspolitikk med ymse slag av EU-tilhengere. Noen av dem er ærlige og sier at de ikke bryr seg om landbrukspolitikken, andre sier at det er reaksjonært og ugunstig at Norge skal fortsette og drive med landbruk. Noen igjen sier at ingenting ville endre seg om vi ble med i EU, bortsett fra at landbruket ville legges ned… (det siste sies gjerne med meget lav stemme). Og andre hopper omtrent opp på bordet mens de knytter neven og roper høyt at det ikke vil være noe problem og fortsatt drive landbruk i Norge.  Sistnevnte gruppe henviser gjerne til Sverige og hvor strålende det går der. Nå vil jeg egentlig påstå at landbruket i Norge og Sverige er såpass ulikt at det ikke ville være riktig å gjøre en slik sammenligning, men uansett så tenkte jeg at jeg, med god hjelp fra vår alles (alle bøndenes i hvertfall) kjære Nationen, skulle legge den ballen død en gang for alle.

Avisa Nationen smalt nemlig den 7.juli til med en strålende god artikkel som viser hvordan ståa i det svenske landbruket egentlig er. Nationen har blant annet henta inn statistikk over Sveriges kjøttimport og selvforsyningsgrad, som viser hvordan de svenske bøndene i stadig større grad har tapt terreng til fordel for billig importmat. Fram til 1990 var Sverige så å si selvforsynte med kjøtt og egg, og var også eksportør av noen produkter, mens den billige importen nå fører til at økonomien til bøndene går nedenom og hjem, og sørger for at de svenske bøndene er under kraftig press og at nedleggingstakten er stor.

Mange synes det står dårlig til med landbruket i Norge også, men i forhold til Sverige går det så det suser. For til tross for at Sverige har gunstigere natur og klima og har både sentralisert og rasjonert landbruket, klarer vi noe svenskene ikke gjør. Norske bønder klarer nemlig stort sett å dekke etterspørselen etter de varene det er grunnlag for at vi kan produsere selv. Selvforsyningsgraden i Norge ligger faktisk nært 100 % på kjøtt, melk og egg. Og de svenske bøndene er ærlige: de misunner oss stort.

Verdien av den svenske landbruksproduksjonen har lenge gått ned med hele 2% årlig. På lang sikt er målet til den svenske bondeorganisasjonen LRF å snu denne trenden. Å snu utviklingen i selvforsyningsgraden er derimot ikke noe mål – det er nemlig alt for langt unna…

Jeg må si meg enig med lederen i Norsk Bonde- og Småbrukerlag (og tidligere nestleder i Nei til EU), Merete Furuberg, som mener kontrasten mellom norsk og svensk landbruk er stor og som advarer sterkt mot å kopiere den svenske landbrukspolitikken: ”Om landbrukspolitikken blir lagt i svensk retning, så vil vanskelig terreng og tøft klima gjøre konsekvensene for norske bønder enda større enn det vi har sett i Sverige. En skal heller ikke dra langt over svenskegrensa før en ser resultatet i form av avfolka bygder. Det må være et varsku for politikerne.”

Jeg håper vi alle nå kan konkludere med at svensk landbruk slettes ikke har klart seg ”helt fint” med EUs politikk (og at argumentet om at Sverige er et godt bilde på at det ville gå helt fint med Norge under EUs landbrukspolitikk dermed ikke holder vann).

Dersom noen vil lese hele artikkelen (som jeg anbefaler), så kan dere trykke her.

Advertisements

20 års-jubileum!

februar 2, 2011

2011 er et stort år for Ungdom mot EU, eller rettere sagt er Ungdom mot EU store i 2011. Vi er ferdige med tenåra – den 17.februar fyller nemlig Ungdom mot EU 20 år.

Det har vært mye spenning i årene som har gått og høydepunktet var uten tvil den 28.november 1994. Etter måneder og år med intens kamp var det stort for ungdommen å overvære valgvaken og se at pilen bikket over til nei-siden, og ikke minst at den forble
der. Jeg tror alle som har vært aktive i Ungdom mot EU etter 94 har (hvertfall til en viss grad) vært misunnelige på de som fikk oppleve seieren den mørke novemberkvelden i 94.

I 1995 var det snakk om å legge ned organisasjonen – vi hadde tross alt vunnet kampen, og det var mange som ikke lenger så behovet for Ungdom mot EU. Heldigvis var det noen som var framsynte og så at EU-kampen ikke var ferdig etter avstemminga, og som insisterte på at organisasjonen måtte leve videre. EU-kampen er nok ikke over før EU er over.  EU-kampen handler ikke bare om innmelding i den Europeiske Union, men også om den stadige tilpasningen som gjøres gjennom direktiver og lignende. I året som kommer skal vi kjempe vårt ytterste mot både Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet, samtidig skal vi rette søkelyset mot EUs usolidariske handelsavtaler og de store problemene innen arbeid og velferd.

Jeg tror vi alle kan være enige i at Ungdom mot EUs tid ikke er over, og vi inviterer alle som vil til å komme og feire 20-årsdagen vår sammen med oss den 17.februar. Vi møtes foran Stortinget klokken 15.00, spiser kake, hører noen historier fra vår 20 år lange ferd og hygger oss.

Håper du kommer og feirer sammen med oss!

Usaklig argumentasjon?

april 22, 2010

I morges trappet jeg og Tale opp på Civita (den liberale tankesmie) sitt frokostmøte, som omhandlet ja-siden – hva som er galt med dem og hvordan målet om EU-innmelding kan nås.

Foruten meg, Tale, leder av Nei til EU, Heming Olaussen, og en kar fra kystpartiet, var det et imponerende oppmøte av fine dresser og dyre sko – flesteparten av dem tilhørende representanter fra NHO og lignende organisasjoner.

I panelet på dette møtet satt ingen ringere enn Trygve Nordby fra Europabevegelsen, Høyre-leder Erna Solberg, og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (også tidligere leder for Europabevegelsen) Sigurd Grytten.

Det ble sagt mye rart om ja-siden på dette møtet, men hovedkonklusjonen til møtedeltakerne ble vel at ja-siden hadde for saklige argumenter, og at de måtte lære av den usaklige argumentasjonsmåten til nei-sida. Dette synes jeg er litt morsomt, og litt vanvittig, i og med at det strengt tatt er ja-siden som har hatt rykte på seg for å fare med usakligheter, mens nei-siden har saklig oppbygde og gode argumenter. Jeg er selvfølgelig litt partisk, i og med at jeg er så overbevist tilhenger av den ene siden, men jeg mener likevel at det er et faktum at ja-siden har vært mer flåsete og usaklig enn nei-sida. Det var det forøvrig også en av ja-menneskene som innrømte under møtet også.

Ja-siden anklager også Nei-siden for konsekvent å drive med skremselspropaganda. Også dette mener jeg at i høyeste grad er latterlig, da det har vist seg gang på gang at argumentene deres faller gjennom. Ett eksempel på dette er argumentet fra kampen i 94 om at et nei-flertall ville sette norske arbeidsplasser i fare. Ja-siden argumenterte med at et nei til EU ville bety at 100 000 arbeidsplasser ville forsvinne. Gjennom de seksten årene som har gått siden 94 har vi likevel sett at arbeidsledigheten i Norge konsekvent har vært vesentlig lavere enn i EU-landene. Særlig har vi sett dette de siste årene. Vi kan bare se på vår gode nabo Sverige; der er arbeidsledigheten oppe i 9,4%, mens den i Norge er på 3,2% (tall fra februar – Stastistisk sentralbyrå, Norge og Sverige). Til og med svenskene sier at ” Det är i Norge jobben finns”.

Et annet argument som ikke har holdt vann var at et nei til EU ville føre til en varig økonomisk nedtur for Norge, med stadig synkende investeringer. Dette har jo også vist seg å være en feilslått spådom. Etter 94 skøyt faktisk investeringene i været – og vi har jo også sett nå de siste åra at norsk økonomi går betraktelig bedre enn i andre europeiske land.

Det største trusselargumentet til ja-siden er imidlertid argumentet om at EØS-avtalen vil bli ødelagt eller verdiløs når de andre nordiske landene er med i EU, men ikke Norge. Dette har også vist seg å ikke stemme. EØS-avtalen er like virksom som aldri før, og EU-kommisjonens EØS-sjef, Lars-Olof Hollner, uttalte senest i februar at EU er strålende fornøyde med avtalen. Og skulle det nå en gang være sånn at EØS-avtalen skulle ryke (noe jeg ikke akkurat ville synes at var leit), så ville det aldri være aktuelt for EU å slutte og handle med Norge (også dette fra Lars-Olof Hollner).

Jeg synes ja-siden skal ta seg en bolle. Og for all del – de må bare fortsette med samme argumentasjonen, da blir det desto lettere for oss å knuse dem i fremtiden også.

Peace out!