Mobil til salgs!

april 5, 2011

Personvern, ja. En gang i tiden meldte jeg meg inn i Ungdom mot EU på grunn av personvernet. Det har alltid vært innlysende for meg at dersom vi ønsker et velfungerende demokrati så er det en nødvendighet at staten blander seg minst mulig i folks privatliv. Ikke fordi jeg frykter for at noe staten måtte vite om meg skal offentliggjøres. Jeg er en ganske kjedelig person. Men dette gjelder ikke alle, og ihvertfall ikke på internett.

Jeg mener selvsagt ikke at vi ikke skal gi politiet noen verktøy for å bekjempe kriminalitet, men det er viktig å skjønne at jo mer inngripende verktøy man bruker, jo mindre skal man bruke dem, og det skal ihvertfall ikke gjelde for alle, men det er denne utviklingen vi har sett siden 2001. Siden da har dårligere å dårligere virkemiddel blitt ihverksatt mot flere og flera av oss. Vi har gått fra et målrettet etterforskningssamfunn til et generelt overvåkningssamfunn (Nei, vi er ikke på nivå med Nord-Korea, og vi kommer ikke til å gå så langt).

I går valgte Stortinget å passere en viktig prinsipiell grense blir det sagt. Jeg mener at man har passert den for lenge siden. Flere fra Arbeiderpartiet argumenteret for at Staten trenger total oversikt over komunikasjons og bevegelsesmønstre over alle innbyggerne med det slående argumentet at dette gjelder jo allerede for banktjenester, i henhold til hvitvaskingsloven. Jeg er helt enig med DNA i dette. Men jeg mener at det er et argument for å oppheve deler av hvitvaskingsloven, spesielt når vi ser at politiet bruker data på tusenvis av personer uten at borgere får beskjed om at det er gjort dersom det ikke blir tatt ut misstanke mot dem. Når vi ser at dette ikke funker etter hensikten idag, hvorfor skal vi da pålegge teletilbydere å lage enda større registre om alle i Norge? Innenfor ring 2 i Oslo er det over 2000 overvåkningskamera. Jeg kan ikke gå på jobb uten å bli sett av minst ti kamera. Dette er tydeligvis heller ikke overvåkning i følge arbeiderpartiet (sikkert ikke i følge Høyre heller). Det er jo tross alt ingen som sitter å følger med på hva alle kameraene filmer hele døynet.

Et annet argumnet som har blitt fremmet var ”men dere var jo for romavlytting, hvorfor er dere ikke for DLD da?” Her er det også en viktig distingsjon Arbeiderpartiet og deres stortingsrepresentanter ikke ser ut til å forstå. Romavlytting brukes i målretta etterforskning når det foreligger konkret misstanke. Politiet avlytter ikke alle rom i Norge, og hadde noen vært for et slikt forslag? Det tror jeg ikke.

Et annet poeng som glatt ble oversett av Høyre, var at alle personvernsseierene deres i avtalen deres allerede er implementert i Norsk lov for bruk av trafikkdata. Idag har vi en sletteplikt av lagrede data, idag har vi konsesjonsplikt for teletilbydere som skal lagre trafikkdata. Hva mer har Høyre fått til? Jo, datatilsynet skal ha hjemmel til å  pålegge kryptering der de mener at det er hensiktsmessig. Dette er også noe som ligger i det eksisterende lovverket. Sanheten er at datatilsynet ikke har følt et det er hensiktsmessig enda, men dersom vi øker antallet tilbydere som må lagre data, og at de lagrer langt mer inngripende data, så blir bildet et helt annet. Kostnadene for dette er anslått til å ligge mellom 250 millioner og 2 milliarder kroner.

Dette er rettningen vi går. I EU ønsker man å gå enda lengre i fremtiden. Alt dette er for å bekjempe en type kriminalitet som tar livet av 86 personer i året på verdensbasis. Frykt rettferdiggjør middlene som blir foreslått og tatt i bruk. Befolkningen sitter passivt å ser på. Jeg har alltid hatt respekt for Høyre. Ikke fordi jeg er enig med ideologien deres, men fordi de har hatt det desidert beste prinsipprogrammet når det kommer til personvern, og de har alltid stått for det. Dessverre viste det seg at når EU banker på døren, da kaster de alle prinsippene sine ut av vinduet. Det er rett og slett flaut. Dessverre skal det ikke være valg av leder på landsmøte til Høyre i år. Så jeg får bare håpe at partiet husker 4. april som den dagen da Erna solgte sjela til Høyre til EU ett år til. Hun eier rett og slett ikke skam.Hva er det som skjer? Hvor er det vi går? Jeg ønsker og avslutte som Trine Skei Grande, ”So this is how liberty dies… To thunderous applause”.

Ps. Jeg selger mobilen min, så om noen har fem hundre kroner, så kan du få førsteklasses overvåkningsutstyr rett etter påske.

Syv gode grunner til å være sur

april 1, 2011

En av de første sakene jeg satte meg inn i når jeg begynte å frekventere Storgata 32 var datalagringsdirektivet. Like mye som direktivets udugelig innhold og form, merket jeg meg saksgangen. Den var preget av vikarierende argumenter, manglende bakkekontakt og direkte løgn. Menmen, det er ikke første gangen, så jeg satte meg ned og leste om skyhøye lagringskostnader, personvern og rettsakter fra tysk grunnlovsrett. Og om at jeg kanskje var pedofil mafiaterrorist og bør overvåkes sporenstreks. Men når jeg så meg i speilet så var det samme vinterbleike og skjeggløse tryne som så tilbake, så jeg kan heldigvis puste lettet ut.

Nå kan det se ut som kampen er tapt. Men som de aller fleste politiske kampanjer har det ikke vært forgjeves. Ikke bare har vi bygd viktige allianser og fått vist hvor folkeviljen ligger. Vi har også fått bekreftet et par ting:

1. Høyre har partipisk.

2. Arbeiderpartiet har også partipisk.

3. Det er slettes ikke noe stas å være under noen av de.

4. Å redde et eneste barn («kanskje, hvis, muligens, i tilfelle, tja, nja, statestikk er vel ikke så viktig er det vel?») trumfer personvern, samtlige ungdomspartier og folkemeningen.

5. Erna prinsipper trumfer liberale prinsipper

6. Jens trumfer medlemmene sine

7. EU trumfer alle.

Nå har man rett til å være sur. Men man kan jo ikke kalle seg aktivist hvis man gir opp, kan man vel? Flere møkkadirektiv er på vei og det er bare å brette opp ermene.

– Martin m

Stockholm

mars 20, 2011

Nå er det litt over en uke siden jeg kom tilbake etter mitt besøk i EU. Jeg har vært på studietur i Stockholm, og må innrømme at jeg stortrivdes som turist i Sverige. Der så vi vel for det meste teater og andre forestillinger, som så og si er det eneste man kan gjøre på en dramastudietur.

Jeg snakket også med mange svensker. Eller, noen i alle fall, innimellom. Mange av dem klagde over at de ikke så noen svenske flagg (men EU-flagg var overalt), noe jeg ikke engang hadde lagt merke til. Dette førte til at jeg bare så etter EU-flagg hele neste dag. Da viste det seg faktisk at det kun var EU-flagg alle steder. Og det var mange av dem, kanskje det var flaggdag? Man fikk i alle fall følelsen av en nasjonal ett-eller-annet-dag.

De som gjorde meg oppmerksom på dette var ungdommer, for jeg må innrømme at jeg ikke snakket med så mange eldre i løpet av turen.
De fleste fortalte meg også at de gjerne skulle ha meldt seg ut. Av EU, altså. De sa at de ikke bryr seg så mye lenger, og at de ikke trenger å følge så mye med. Dette er fordi de ikke føler at de blir hørt i det hele tatt. Selv ved det svenske valget var det mange av dem som holdt seg hjemme, for de følte at de som ble valgt ikke kom til å styre landet uansett.

Bekrefter dette at vi som er mot EU har god grunn? I think so.

Politiets Fellesforbund ser deg

mars 15, 2011

For noen år siden (2005) ble det åpnet for bruk av romavlytting for det norske politiet. PST har som kjent lov til å bruke dette i forebygende øyemed, i henhold til politilovens paragraf 17. d. Jeg skal ikke gå i detalj om hva jeg mener om romavlytting, men jeg skal heller ta for meg hvorfor det ble lovlig. Romavlytting ble lovlig på grunn av at politiet mente at de trengte nye moderne metoder, siden kriminaliteten utvikler seg i takt med teknologien og at deres gamle metoder ikke var tilstrekkelige. Høres det kjent ut? Det er de samme argumentene som fremmes idag om datalagringsdirektivet.

Hvorfor mente politiet at de trengte romavlytting? Og dette er poenget mitt. De mente at organiserte kriminelle bevist ikke bruker telefon. De møtes ansikt til ansikt, avstår fra bruk av epost, avstår fra bruk av internett. Hvorfor? Fordi de vet at de blir sporet. Så da er spørsmålet, hvorfor mener politiet at dette har endret seg de siste årene? Fordi de ønsker økt kontroll over alle. Ikke bare de kriminelle.

«En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at KK (kommunikasjonskontroll) i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri. Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle. Den utviklingen som her er beskrevet gjør at politiet står ovenfor helt nye utfordringer når man skal forhindre eller avdekke slik type kriminalitet. Dagens metoder strekker ikke til. […]

Hvorfor romavlytting

Erfaring viser at de kriminelle nettverkene vi her snakker om har tilpasset seg både de tradisjonelle og utradisjonelle metodene politiet har. Endringene i kriminalitetsbildet gjør at dagens metoder ikke er tilstrekkelige for å stanse den organiserte kriminelle virksomheten. Romavlytting er derfor nødvendig for å kunne avdekke sted, tid og plan for gjennomføring av noen av de alvorligste kriminelle handlingene i samfunnet. Kriminelle sin kjennskap til metoder Medlemmene av de kriminelle nettverkene det her er tale om har stor kjennskap til politiets metoder og arbeidsmåter. Det har de blant annet skaffet seg ved at politiet i forbindelse med rettssaker i detalj legger fram arbeidsmåter og metoder som blir benyttet. Gjennom egne eller andres erfaringer fra rettssaker får medlemmene av nettverkene svært god oversikt over politiets arbeidsmetoder og kan bruke denne kunnskapen i planleggingen av sin kriminelle virksomhet. » (Utdrag fra høringsutalelse fra Politiets fellesforbund i saken om romavlytting).

Her gjør de effektivt alle DLD-argumentene sine ugyldig.

Mot EU – for kvinner!

mars 9, 2011

Ungdom mot EU feiret kvinnedagen 8. mars med kake på kontoret, appeller på Youngstorget og tog gjennom Oslos gater. Vi gikk i år under Oslo Nei til EUs parole «Kvinner trenger fast jobb – nei til EUs vikardirektiv!»

Følgene av EUs vikarbyrådirektiv vil etter alt å dømme bli økt vikarbruk og en enda sterkere grad av midlertidiggjøring av arbeidslivet. Dette fleksible arbeidslivet undergraver retten til fast ansettelse og rammer kvinner hardest. Nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid, noe som særlig gjelder i perioder mens de har små barn. En vikarhverdag med usikre økonomiske utsikter, er vanskelig å kombinere med forsørgeransvar.

Vikarbransjen er svært kjønnsdelt. Halvparten av de ansatte i vikarbransjen er kvinner. Disse kvinnene arbeider i kvinnedominerte sektorer som helse og omsorg, privat renhold og hotell og restaurant. Vikarbyrådirektivet vil ramme hardest i bransjene med få fagorganiserte og der hvor det er mange ikke-norske arbeidere. Dette er oftere kvinner enn menn. Ufrivillig deltid rammer mange kvinner og i kombinasjon med utrygge arbeidsforhold, gir det oss et arbeidsliv vi ikke ønsker.

Som EØS-land må Norge i utgangspunktet innføre vikarbyrådirektivet innen utgangen av 2011. Imidlertid har vi mulighet til å si nei til direktivet gjennom bruk av vetoretten. Det må vi gjøre. Et nei til vikarbyrådirektivet er et ja til kvinners deltagelse i arbeidslivet!

(innlegget er delvis basert på Nei til EUs leserbrev på Kvinnedagen)

Det Libyske folk fortjener en unnskyldning fra EU

mars 3, 2011

2011 står så langt i revolusjonens tegn i det nordlige Afrika og Midtøsten. Folkelig mobilisering mot autoritære regimer i regionen, bærer bud om en ny og demokratisk vår.  Det innebærer og at flere personer må flykte til Europa. EU frykter konsekvensene, og spiller et uærlig dobbeltspill.

 

EU definerer økt innvandring først og fremst som et sikkerhetsproblem, og som et ledd i bekjempelsen av problemet, inngikk EU i 2010 en rammeavtale med Libya som skal hindre potensielle asylsøkere utreise fra landet. Til gjengjeld skal EU støtte regimet med  ca. 460  millioner kroner i løpet av en treårsperiode. Pengene skal bl.a. gå til å styrke grensekontrollen, politiet og militæret, overvåkning, opprettelse av flyktningleirer. Italia har hatt liknende avtaler med Libya, og siden den ble innført har anntallet flykninger som har kommet til Italia fra Libya blitt drastisk redusert.

For å få på plass avtalen besluttet EU i tillegg i 2004 å oppheve våpeneksportforbudet til Libya som FNs sikkerhetsråd hadde lagt ned 12 år tidligere. I dag fordømmer EU den voldelige framferdselen overfor opprørerne i Libya, men det var like fullt EU-land som solgte våpen til Libya for ca. 1,4 milliarder kroner i 2009 (red. bra fredsprosjekt). Våpensalget til en av verdens voldeligste diktator stoppet ikke før Gadaffi erklærte krig mot sin egen befolkning. I opprøret mot Gaddafi har regimet truet med å la flyktningene fritt få krysse Middelhavet til Italia og andre EU-land, dersom EU støtter opprørerne.

Jeg mener at EU, ved å inngå et slikt samarbeid med en brutal diktator, med det mål å hindre folk i å forlate landet, har begått en dobbel urett mot folket i Libya. Jeg mener at det er en skam at Norge er medansvarlig, gjennom deltakelse i Schengen-samarbeidet. Det er på tide at EU stiller seg på demokratiet, menneskerettighetene og folk sin side. Landsstyret til Ungdom mot EU ser med stor bekymringen på utviklingen i Schengen, og krever at Norge opprettholder de juridiske og moralske forpliktelsene vi har overfor verdens flyktninger. Den norske regjeringen må presse EU til å si opp avtalen med Libya, og lignenede avtaler med andre land i regionen. I tillegg må vi bruke vår handlefrihet i utenrikspolitikken til å støtte opp om demokratiske prosesser i tidligere diktaturer. På sikt ønsker landsstyret i Ungdom mot EU at Norge må si opp Schengenavtalen, da vi på ingen måte er tjent med å bli påtvunget en inhuman asyl- og flyktningpolitikk, slik vi blir i dag.

”Aldri la noen gi deg dårlig samvittighet fordi du tror på et Europa og en verden hvor man samarbeider!” sa generalsekretær i Europeisk ungdom, Bård Skaar Viken. Hvordan kan man med god samvittighet støtte EUs ”partnerskapsavtaler” med land i Afrika, Stillehavet og Karibien? Og dersom Europeisk Ungdom klarer det, hvordan kan de støtte massedrap, utført med europeiske våpen mot en uskyldig befolkning, uten å få dårlig samvittighet? Ikke alt av sammarbeid er bra sammarbeid.

(Dette innlegget er basert på en uttalelse vedtatt av Ungdom mot EUs landsstyre)

Fafokonferansen 2011 – imba kult

mars 2, 2011

I dag har Fafo sin årlig konferanse hos Kongressenteret i Oslo. Hittil har Jens og Erna debattert under temaet «Hvis Norge går mot høyre – hva står på spill?» Det var relativt spennende. Mhm, relativt. Jeg kunne ha sittet på skolen i fysikkforelesningen i stedet.

 

En absolutt høydare var Anton fra Amsterdam! Han er en slags senior økonom ved universitet i Amsterdam og holdt innlegget «Stress Testing the Welfare State», hvor han gikk gjennom EU siden ca 1996 på områdene velferd, arbeid, innvandring og økonomi. Ja, det var vilt. Anton hadde noe over 40 slides fullspekket med tekst og kulepunkter, og en snakkefart på ca 1500 ord i minuttet O.0

Nå håper jeg bare at presentasjonen blir sendt ut til deltakerene, og at Anton har gitt ut en bok. Da skal den kjøpes! Etter intensive 20 minutter konkluderer Anton; «Den byråkratiske eliten i Brussel ignoreres den sosialøkonomiske siden av finanskrisen, og solidaritet har opphørt å eksistere!», videre oppsummerer han at reformene i EU ikke går tilbake på tanken om en velferdsstat men at «EU må våkne! -til nå samsvarer ikke tiltakene med hva som faktisk er utfordringene i samfunnet, og svært sjeldent har reformene den virkningen som var ønsket.» Anton presenterer også et «nytt» begrep: «Group egotism», som også blir brukt i biologi. Når konferansen er ferdig kan jeg utdype det litt mer i et nytt innlegg. Anton fra Amsterdam ruler ❤

Spiller vi ikke golf?

februar 11, 2011

Hei godtfolk.

Jeg er Vegard, en av to bodøværinger i sentralstyret. Slikt står
det respekt av. Denne uka er det altså min tur til å blogge, og
historien jeg skal fortelle starter på Ungdom mot EU-kontoret forrige
tirsdag.

For en gangs skyld kom jeg ikke til kontoret for å finne Jonas sittene
alene med masse regnskap foran seg og dunkdunk-musikk (red. bit-pop) i høytalerne.
Ettersom dagen gikk og de relativt normale arbeidstidene glei forbi,
gikk folk flest hjem. Kun tre mennesker ble igjen på kontoret, nemlig
meg, Angelica og Jonas.

Vi kom fram til at vi burde gjøre noe kult og sosialt, og Jonas hadde
hørt mystiske rykter om en kviss på et av de lokale vannhullene hvor
til dels eldre herremenn henger og gulper ned tønne på tønne av
voksenbrus av beste sort. Jeg snakker selvfølgelig om Skuret!

Dit dro vi, med stjerner i øynene og tro og håp i hjertet. Vi taper
aldri står det på en av plakatene som henger på kontorveggen, og denne
tanken fulgte nok oss inn i Skuret, og gjett om den slo feil!

Første runden klarte den håpefulle trioen hvis gruppenavn ble Teenage
Mutant Ninja Turtles å skrape sammen stusselige 2 poeng, av omtrent 30
mulige, og kom inn til en stolt 11. plass, av 11 mulige. Gledesbrøl
og high fives var det masse av i hjørnet av bula hvor vi tre
mukterer satt, og vi var sikre: på neste runde, som het «Trivia»,
der tar vi oss tilbake! Og gjett om vi gjorde: vi greide å svare rett
på så mange spørsmål at vi fortsatt hadde imponerende 2 poeng etter denne runden
også. Ikke uten grunn endra vi gruppenavn til «de relativt talentløse».

Siste runden gikk enda værre. Vi tre stolte EU-motstandere må ha
forvillet oss inn i en heftig debatt om Dublin 2-konvensjonen og den
hodeløse asylpolitikken den fører til, for plutselig sa mannen på
høytaleren «nå kommer siste sang i runde 3». Selvfølgelig reagerte vi
som alle dedikerte kvissdeltakere gjør: HÆ? Har runden starta? Vi
fikk tydeligvis et trøstepoeng, for når poengene ble talt opp hadde vi
skarpe 3 poeng. Av 70 mulige.

Etter siste runde skifta vi navn til «Spiller vi ikke golf?». Vi fikk
minst poeng, ergo vi vant den noe uortodokse popkviss-runden. Vi taper
aldri!

Heia heia alle veia fra Ungdom mot EU-kontoret.

 

20 års-jubileum!

februar 2, 2011

2011 er et stort år for Ungdom mot EU, eller rettere sagt er Ungdom mot EU store i 2011. Vi er ferdige med tenåra – den 17.februar fyller nemlig Ungdom mot EU 20 år.

Det har vært mye spenning i årene som har gått og høydepunktet var uten tvil den 28.november 1994. Etter måneder og år med intens kamp var det stort for ungdommen å overvære valgvaken og se at pilen bikket over til nei-siden, og ikke minst at den forble
der. Jeg tror alle som har vært aktive i Ungdom mot EU etter 94 har (hvertfall til en viss grad) vært misunnelige på de som fikk oppleve seieren den mørke novemberkvelden i 94.

I 1995 var det snakk om å legge ned organisasjonen – vi hadde tross alt vunnet kampen, og det var mange som ikke lenger så behovet for Ungdom mot EU. Heldigvis var det noen som var framsynte og så at EU-kampen ikke var ferdig etter avstemminga, og som insisterte på at organisasjonen måtte leve videre. EU-kampen er nok ikke over før EU er over.  EU-kampen handler ikke bare om innmelding i den Europeiske Union, men også om den stadige tilpasningen som gjøres gjennom direktiver og lignende. I året som kommer skal vi kjempe vårt ytterste mot både Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet, samtidig skal vi rette søkelyset mot EUs usolidariske handelsavtaler og de store problemene innen arbeid og velferd.

Jeg tror vi alle kan være enige i at Ungdom mot EUs tid ikke er over, og vi inviterer alle som vil til å komme og feire 20-årsdagen vår sammen med oss den 17.februar. Vi møtes foran Stortinget klokken 15.00, spiser kake, hører noen historier fra vår 20 år lange ferd og hygger oss.

Håper du kommer og feirer sammen med oss!

Ungdom mot EU på Globaliseringskonferansen

november 4, 2010

Nå er det ikke mer en et par uker til Globaliseringskonferansen (18.-21.november) – og dit håper vi du har tenkt deg.
Årets konferanse blir nemlig helt vanvittig bra, med ekstremt mange spennende innledninger om alt fra klimapolitikk og skattesystem til arbeidsrett og Natos historie. Ungdom mot EU arrangerer stormøte om asylpolitikk sammen med PRESS (fredag kl.11 – anbefaler alle å ta turen dit), og Nei til EU arrangerer også flere bra møter i løpet av konferansen – bl.a. om EUs kampgrupper og Norges rolle i dem. Dersom du vil se det komplette programmet er det bare til å trykke her.

Det går buss fra både Stavanger, Bergen og Trondheim og turen koster ikke mer enn 250kr. Dersom du bor et annet sted enn der bussen går fra kan du søke reisedekning.
Ungdom har også tilbud om gratis overnatting under konferansen, og det blir en kickass konsert på Sub Scene og mye annen morro.

Påmeldingsskjema finner du ved å gå til denne siden: http://www.globalisering.no/P__melding/index.html.

Håper vi sees på konferanse!