Posts Tagged ‘generalsekretær’

Multitasking

juni 1, 2009

Å multitaske er en kunst. Hvis man klarer å gjøre alt samtidig, så får man også gjort mye mer. I dag, for eksempel, leste jeg bacheloroppgaven til en venninne samtidig som jeg snakket i telefonen med en lokallagsleder OG svarte på mail.  Det gikk forbløffende fint. Jeg sendte LNU en rapport og et prosjektregnskap for et prosjekt vi fikk penger av dem til i fjor, samtidig som jeg sendte innspill og ros på bacheloroppgaven. Jeg tegnet til og med en liten oppløftende tegning som jeg endte med innspillene, med en ganske intern tulle-karikatur av det hun skriver om. Full kontroll, rett og slett.

Men litt svinn må man regne med. For det var fryktelig flaut å oppdage at jeg hadde lagd surr i filene, og at mens jeg glad og fornøyd påsto at jeg hadde sendt LNU et prosjektregnskap, så så vedlegget sånn her ut.

Tegneserieregnskapet til Ungdom mot EU

Tegneserieregnskapet til Ungdom mot EU

For den som lurer: Bacheloroppgaven handler om legitimiteten til FN-administrasjonen av Kosovo fra 1999 til 2008. Og konsulenten i LNU tok det med godt humør.

Om å ha utlendinger på kontoret

mars 13, 2009

På Ungdom mot EU-kontoret har vi fått litt fine utenlandske navn etter hvert. Sigrid er sveitsisk og heter Zurbuchen. Lene er islandsk, men hun heter Pettersen, og det er kanskje ikke så eksotisk. I sentralstyret har vi estiske Kaur og pakistanske Assad. Og enda en sveitser. I det hele tatt er vi ganske utenlandske i Ungdom mot EU, og det er jo fint når man må kjempe mot nasjonalist-stempelet med jevne mellomrom. Undertegnede heter da L’Estrange til etternavn.

L’Estrange er, for den som måtte lure, et irsk navn, og det er kun fire personer i Norge som heter det. Jeg er i slekt med alle sammen. Navnet stammer opprinnelig fra Frankrike, og betyr «fremmed» eller «utlending».

Man kan tenke på det som at jeg har et unikt navn, og det er jo litt fint å være den eneste i hele verden som heter akkurat Elin Maria L’Estrange. Men mest er det styr med det dumme navnet. Man må alltid stave det, man må ofte forklare hvordan det har seg at man heter det til fremmede mennesker, og man må alltid sitte i spenning når noen driver med navneopprop. Opproperen blir gjerne litt stille, og enten blir det bare «Elin», ellers prøver hun seg på en fancy fransk uttale. Det er fint og flott, men navnet mitt uttales ikke fransk og fancy. Det uttales le-strange, som i «strange» på engelsk.

En gang, under et reisesekretærforedrag, satt det noen kule kids på bakerste rad i klasserommet og leste Megafon, og plutselig utbrøt en av dem «L’Estrange? Hahaha! Det må jo være et tullenavn».

Og navnet skaper problemer for Ungdom mot EU også. Visakortet vårt står nemlig i mitt navn, og det betyr at det ikke alltid fungerer til kjøp på Internett. Apostrofen lager usedvanlig mye bøll i en del datasystemer, blant annet hos de fleste busselskaper. Og en del flyselskaper vil heller ikke akseptere visabetaling i mitt navn. Derfor måtte jeg nettopp sende en e-post til banken og be om et nytt bankkort der jeg heter LEstrange.

Norwegian uttrykker det fint når jeg prøver å bestille flybilletter hos dem: «Beklager, alle feltene må være riktig utfylt. En eller flere bokstaver er ugyldige».

Det skal ikke være lett å ha et vanskelig navn

Det skal ikke være lett å ha et vanskelig navn

Å være generalsekretær innebærer så mangt

mars 6, 2009

Å være generalsekretær er å ha en jobb uten stillingsinstruks, uten arbeidskontrakt, uten noen egentlig arbeidsgiver og uten klare arbeidsoppgaver. Jeg har veldig fancy stillingstittel, men egentlig går jeg til et kontor hver dag og gjør ting jeg syns er fornuftig, og så gir jeg meg selv lønn for det en gang i måneden. Denne bloggen, for eksempel, er å regne som «jobb». Å sende brev til Paul Chaffey er også en sånn arbeidsoppgave jeg finner det fornuftig å pålegge meg selv. Og hvis jeg finner ut at jeg har lyst til å bake kake til et utvalg eller til sentralstyret (som jeg lurer meg selv til å tro at jeg av og til gjør), så er det også å regne som en arbeidsoppgave.

Det er faktisk mye mulig at jeg har verdens beste jobb, og da gjør det ikke så mye at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye jeg burde jobbe.

Postsending til Paul Chaffey - en av mange ymiste arbeidsoppgaver

Postsending til Paul Chaffey - klassisk generalsekretæroppgave