Posts Tagged ‘Nei til EU’

So 90s, liksom

november 19, 2009

Denne måneden er det 15 år siden nei-siden vant folkeavstemningen i 1994. Ungdom mot EU markerer begivenheten, og arrangerer Vi taper aldri-konsert på Sub Scene i Oslo (Før du leser noe mer: Hvis du ikke har hørt om konserten, eller ennå ikke har oppdaget at du skal dit, så gå inn på denne linken og les. Anne Enger kommer, og om du skal på én jubileumskonsert i år, så driter du deg ikke helt ut om du drar på denne, som en venn av en venn av en venn bruker å si).

Så, til saken. Ungdom mot EU feirer altså 15-årsjubileet med brask og bram, jubileumsutgave av medlemsbladet og konsert til folket. Hvorfor i all verden gidder vi egentlig det? Vår medlemsmasse er fra 13 til 30 år gamle, altså er de født mellom 1980 og 1996. En hel haug av dem er skremmende nok født i 1994. Hva får oss til å tro at de vil feire noe de slettes ikke husker, og som har blitt en del av historiepensumet for lenge siden. Undertegnede er født i 1987, og var altså 7 år gammel på tidspunktet. Lederen vår er enda yngre, og var 6 år gammel. Det går fint an å spørre seg hvorfor vi skal henge oss opp i noe som «vi er for unge til å huske». (Dessuten: 90-tallet er generelt ikke et tiår vi ser tilbake på med nostalgi. Det er mer litt flaut. Jeg prøver å ikke huske slengbukser, Spice Girls, platåsko og den forferdelige sveisen jeg hadde)

En mulig grunn er at vi kan lete opp gamle bilder og fnise av hva våre meningsfeller holdt på med på 90-tallet

Nostalgisk og klisjéfylt, men fryktelig artig. Fortsatt.

Den egentlige grunnen er, tro det eller ei, at saken er viktig. Ungdom mot EU har over 2000 betalende medlemmer, og flesteparten av dem husker ikke folkeavstemningen i 1994. Allikevel gidder 2000 personer* å betale 50 kroner i året for å bidra til at det ikke skal bli noen ny EU-kamp, og at vi skal vinne den om den kommer. En god del av dem gidder å bruke fritiden sin på å komme på møter og konferanser for å lære mer om hvorfor vi fremdeles ikke skal bli med i EU. Et mindretall av dem, meg inkludert, gidder å bruke 120 prosent av tiden sin på å jobbe for saken. Og det syns jeg faktisk er litt fint.

Eller, stryk litt. Jeg syns det er kjempefint. Hvis jeg noengang får lyst til å tvile på om jeg kaster bort ungdomstiden min på å jobbe med en politisk sak som garantert er uaktuell i de neste fire årene, så er det veldig fint å kunne tenke på at 2000 mennesker bruker frivillig innsats, lommepenger og studielån til å støtte denne litt utdaterte politiske saken (for ikke å si 30 000 Nei til EU-ere). Ikke minst er det utrolig god motivasjon at 70 prosent av den yngste delen av befolkningen er på mitt lag.

Så om ikke alle disse menneskene vil gå i fakkeltog for saken i dag, så får det være. Nok av dem gidder å komme på sommerleir, og resten av dem er fortsatt mot. Å ikke syns at Norge skal bli med i EU er ikke et bakstreversk, so-90s-lissom-fenomen som folk ler av i ettertid, som Spice Girls eller MC Hammer. Det er retro, og retro er kult.

*) det samme antallet som gidder å være medlem i for eksempel Unge Høyre, og dobbelt så mange som det er medlemmer i for eksempel Unge Venstre og Senterungdommen. I’m just sayin’

Da nei-ungdommen kom i regjering

oktober 21, 2009

I går lo vi i timesvis på Ungdom mot EU-kontoret.  Grunnen var at VG meldte om at en «ukjent ung mann» hadde infiltrert regjeringen, og at de gjerne ville ha tips om hvem dette var. Oppfølgingssaken kom fort, og kunne avsløre at det ekstra medlemmet i Stoltenberg III-regjeringen var Åsmund Aukrust, som var på oppdrag for Nei til EU. Foruten to oppslag i VG, kom også en sak i Dagbladet, en støttegruppe på Facebook, en opptreden på I kveld på NRK og diverse radioinnslag. Vi har bestemt oss for å revidere mediestrategien vår, for å si det sånn.

neiregjering2

Men, tro det eller ei, han hadde en grunn til å være der. Nei til EU ved Torunn Husvik og Elin L’Estrange skulle dele ut blomster til EU-motstanderne blant de nye statsrådene. Fordi hele 10 av 20 ministere fortjente blomsterhilsen, var det faktisk en praktisk utfordring å bære alle bukettene (derav Åsmund), og å få delt dem ut i tide (derav at vi brukte så mye lenger tid enn alle andre, som gjerne bare skulle dele ut én blomst). Vi andre to takker genene våre for at vi er lave nok til å gjemme oss bak Tora Aasland, mens Åsmund har blitt utnevnt til EU-minister

Dette bildet, derimot, skal forstørres til plakatstørrelse og gis til besteforeldre til jul

neiregjering

Javisst har Schengen skylda

september 4, 2009

Men for hva? Stein Ørnhøy skrev i Dagsavisen torsdag at ”Schengen har skylda”, og ramset opp problemer som kriminelle bander fra Øst-Europa som herjer i Norge, utenlandske tiggere og svart arbeid. Jeg er helt enig med Ørnhøy i at Schengen-avtalen er med på å skape store samfunnsproblem. Men det er ikke e han nevner som er de verste konsekvensene av avtalen. Langt i fra.

Som Ørnhøy skriver er kjernen i Schengensamarbeidet at grensene mellom medlemslandene gradvis bygges ned, og personkontrollen avskaffes. Det skal være enkelt for EU-borgere å forflytte seg innad i unionen. Samtidig bygges de ytre grensene opp. Det blir stadig vanskeligere for mennesker fra ikke-EU-land å komme seg inn i ”Festning Europa”.

EUs felles asyl- og flyktingepolitikk strammes inn gang på gang. I mai i år skrev Dagsavisen at Det Europeiske Flyktningerådet mener at mennesker som trenger beskyttelse ikke lenger har noen lovlig måte å komme seg til Europa på. Dette fører til tusenvis av mennesker risikerer livet for å komme hit ulovlig. Mange dør i forsøket. Hver uke er det overfylte båter som forliser, mennesker som dør av sult og tørste på joller som driver til havs. Til nå har man over 13 000 dokumenterte dødsfall, trolig er det reelle tallet mye høyere. Hvorfor debatterer vi ikke dette, Ørnhøy?

For meg er det uforståelig at Norge og andre EU-land kan godta at dette skjer. Mens vi sitter i den europeiske hagen vår og soler oss , dør folk i tusentall like utenfor gjerdet. Er det greit å bare sitte å se på?

Og verre skal det bli. I fjor foreslo EU-kommisjonen en rekke nye innstramminger av EUs grensekontroll. Italia innførte like før sommeren en ny praksis i samarbeid med Libya: Båter som forsøker å krysse Middelhavet fra Afrika til Italia, blir stoppet lenge før de når land. De blir sendt rett tilbake dit de kom fra, uten at myndighetene sjekker om det er flyktninger med behov for beskyttelse. Dette bryter klart med fundamentale menneskerettigheter. Både FN og Vatikanet har protestert på praksisen, men hvor er de norske stemmene?

Så lenge Norge er med i Schengen er EUs yttergrenser også våre yttergrenser. Likevel er debatten i Norge nærmest fraværende. Ungdom mot EU ønsker å si opp avtalen, fordi vi ikke vil være med på et system som er grunnleggende urettferdig og tar uskyldige liv. Tør noen ta den virkelige debatten om Schengen?

Sigrid Z. Heiberg

Leder i Ungdom mot EU

En kritisk grense*

mai 23, 2009

Det finnes liksom ingen unnskyldning. På et tidspunkt må man ta seg i nakken, se seg i speilet og innse at.. ærlig talt! Kritisk grense er nådd. Nok er nok. Dette er rett og slett ikke greit.

Hva har skjedd? Jo, jeg har nettopp tatt meg selv i å ha stått opp klokka ni på en lørdag, etter å ikke akkurat tatt kvelden tidlig på fredagen*, for å sette meg til rette med en kopp kaffe for å lese meg opp på EUs postdirektiv.

Jeg skjønner hva du tenker. Og jeg tenker det jeg også. Dette tar kaka. Skamfølelsen slår innover meg. Det er nesten så jeg rødmer her jeg sitter. Jeg har venner jeg kunne (og burde) hengt med. Det er fint nok vær til at jeg kunne lagt meg i en park med en bok. Eller jogget meg en tur. Eller sovet, kastet bort tid på facebook, vasket klær, ringt mamman min, lest en avis..Jeg er 21 år gammel, jeg er sikkert blant den prosenten av Norges befolkning som bor mest sentralt, og er omringet av fritidstilbud. Det finnes tusen ting som helt klart burde vært høyere på prioriteringslista mi enn postdirektivet

Det finnes en slags forklaring på galskapen. Jeg skal skrive en artikkel til Standpunkt, medlemsavisa til Nei til EU, og har fått tildelt Postdirektivet. Et tema jeg kan fascinerende lite om. Men allikevel da. Postdirektivet er fælt, og det er viktig at vi får stoppet det. Men i det store og hele bildet, så er Norge utenfor EU, og det ser det ut som om vi kommer til å fortsette med. Det skal jeg feire med å slenge VETT-heftet jeg leste på i søppelkassa, og gå ut i sola. Forhåpentligvis gjør det at jeg klarer å se meg selv i speilet i morgen, tross alt.

*) and then some

Kontorliv

mars 11, 2009

Vi trodde det bare fantes én av Kaur. Så feil kan man ta.

Vi trodde det bare fantes én av Kaur. Så feil kan man ta.

Nei til EU hermer etter ungdommen og kjøper seg hippe kule rollups. Med barn på!

Nei til EU hermer etter ungdommen og kjøper seg hippe kule rollups. Med barn på!
Sigrid, Kim-André og Premiss. Vi må legge ut mange bilder av Premiss siden det er så fint

Sigrid, Kim-André og Premiss. Vi må legge ut mange bilder av Premiss siden det er så fint

gaute og rollup

Gaute og den fine nye rollupen til ungdommen.

Lene med cola. Noen dager er bare sånne dager.

Lene med cola. Noen dager er bare sånne dager.

Linn og Marianne

Linn og Marianne

Edelweiss Proteksjons Agentur?

mars 5, 2009

Bloggen til Ungdom mot EU får oppmerksomhet også blant de ansatte i Nei til EU, og kan vi i dag presentere en gjesteskribent.  Personen foretrekker selv å være anonym, men vi kan avsløre at han også holder hus i Storgata 32 – dog i den kjedelige, voksne delen av kontoret. Gjett på hvem den anonyme skribenten er, og vinn en Nei til EU-paraply!

Nei til EU, som har ein krok av kontoret til UMEU, lagar frå tid til anna kjekke små skrifthefte. Det siste utgjevne heftet er politisk korrekt nok pryda av glade små negerbarn, som er kryssklipte inn mot blankpolerte høghus. Ei påminning om kontrastane i verda, der altså. Ettersom vi vil bli kloke og ikkje dumme, så har vi frå tid til anna lunsjmøte der vi også har politiske innleiingar: Denne gongen var temaet EPA.

Heftet som sådan er fullt av vanskelege forkortingar på tre bokstavar: MUL, WTO, AKS, RBK og gud veit kva. Dei av oss som trudde at EPA var ein referanse til Simpsons The Movie, vart sørgeleg snytte.

Handel og tollsatsar er i utgangspunktet ikkje eit spesielt sexy tema, men det var FØR vi hadde møtt forfattaren av heftet, Helene Banks. Flink dame, og veldig, veldig pen. Til og med frå bakerst i lokalet.

Korleis skal ein så toppa neste skuleringsmøte? Gud veit, men rykta vil ha det til at Morten Harper, bar overkropp og babyolje skal kryssklippast opp mot kvarandre på ein dristig og til no ikkje sett måte.

Følg med!

Helene Bank holder innledning om EPA for Nei til EU-kontoret

Helene Bank holder innledning om EPA for Nei til EU-kontoret

Vil du være gjesteskriver i sjetteetasje? Send en mail til kontoret på umeu (at) umeu.no.