Grinebiteren Barosso

juni 19, 2012

Som vanlig startet dagen i dag med frokost og nyheter. I dag var det innslag fra Mexico og G20-møtet som finner sted der i disse dager. G20 er ei gruppe som består av de 19 landene med størst økonomi i verden + EU. De møtes en gang i året og diskuterer økonomiske spørsmål. Denne gangen står eurokrisa høyt på dagsorden. Den blir ansett for å være den største enkeltutfordringen som den globale økonomien står overfor, og G20-lederne har derfor uttrykt sin bekymring og stilt spørsmål ved EUs håndtering av krisa. Dette har tydeligvis ikke falt i god jord, for det var en rimelig irritert Kommisjonspresiden, José Manuel Barosso, jeg kunne se på tv i dag tidlig. Representantene på toppmøtet måtte ikke komme her og kommer her. Barosso var ikke i Mexico for å ta i mot leksjoner i økonomistyring og demokrati. De kunne heller se å lære litt av de tiltak som Europa hadde iverksatt og rose utviklinga som skal komme i tida framover!

Akkurat hvilken del av EUs krisehåndtering som er så prisverdig skulle jeg gjerne likt å visst. På tross av de store sosiale problemene som utspiller seg fortsetter EU-lederne å prioritere bank- og finansvesenet. Kuttpolitikken bringer med seg skyhøy arbeidsledighet, økt barnefattigdom og fattigdom generelt, masseutkastelse fra boliger, helsevesen som er i ferd med å bryte sammen, sosial uro og økt oppslutning om ekstreme og rasistiske partier. I skyggen av dette driver Barosso og hans kompanjonger i EU og legger planer for en dypere integrasjon og mer overnasjonalitet. Barosso mener Europa trenger mer EU. Jeg mener Europa trenger mer demokrati og mer menneskelighet.

Mandag morgen på kontoret

mars 5, 2012

Det er mandag morgen, og absolutt ikke en tung start på uka. Jeg sitter på kontoret og er proppfull av inspirasjon og pågangsmot. Grunnen til det er det fantastiske landsstyret til Ungdom mot EU! I helga har vi vært på hyttetur langt inni skogen, og lagt planer for 2012. Det neste store arrangementet blir vårkonferansen i Oslo den siste helga i april, som har Europautredningen som tema. Planlegginga av konferansen er allerede godt i gang, og det kommer garantert til å bli ei knallbra helg! Ellers vedtok landsstyret også fire uttalelser; en om Europautredningen, en om EUs krisepolitikk, en om ACTA og en om at vi synes det er kjipt at EU truer studiestøtteordningene til Norge. Disse kan leses i sin helhet på www.umeu.no.

Denne uka er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. I Oslo kommer vi i sentralstyret til å gå i tog under Oslo Nei til EUs parole: Kvinner trenger fast jobb – nei til EUs vikarbyrådirektiv! Dersom du er i Oslo og har lyst til å komme og gå sammen med oss kan du møte opp på Youngstorget mellom fontena og operapassasjen kl. 18. Nei til EU arrangerer også markeringer eller deltar i tog i Bergen, Tønsberg, Stavanger, Trondheim og Tromsø, og vi oppfordrer til å støtte opp om disse arrangementene. I 2012 er kvinnedagen fortsatt helt på sin plass, og vi bruker den til å demonstrere mot et direktiv som, hvis det blir innført, vil ramme kvinner hardere enn menn, og undom mer enn dem som allerede er etablerte på arbeidsmarkedet. Kampen om vikarbyrådirektivet har gått inn i sluttfasen, men er enda ikke avgjort. 8. mars sier vi ja til likestilling på arbeidsmarkedet, og nei til vikarbyrådirektivet!

Direktiv ditt og direktiv datt

februar 27, 2012

Hei!

 

Nå begynner det å bli en stund siden noen skrev noe på denne fantastiske bloggen vår, så som generalsekretær tar jeg ansvar!

 

Oss i Ungdom mot EU, og Nei-sida generelt, har en tendens til å bli ganske direktiv-fokuserte. Meningsmålinger har gjort det klart at kampen i Norge i dag ikke er om EU-medlemsskap, den øksa har tilogmed Jens og Jonas begravet (værtfall intill videre). Derimot viser EØS-avtalen stadig sitt stygge ansikt som et hån mot Norsk demokrati og selvråderett.

 

Liv Signe Navarsete sa i fjor at det Norske folk ble ført bak lyset av landsmoder Gro i 1992 (hey, det rimte!). Og det kan stemme, hvis KRF hadde visst da at det populært kalte TV-direktivet ville komme til å presse Norge til å innføre reklame for alkohol på TVer hadde de ikke stemt for. Et kompromissløst unntak fra alkoholpolitikken til EU var det som overtalte KRF i sin tid. Det har blitt sagt at hvis noen visste hva EØS-avtalen ville bli, ville den aldri ha blitt innført. Men sånn ble det nå.

 

Jo. Jeg nevnte direktiver. Direktiver er er, i tilfelle det er uklart for den som leser, lover eller forordninger som EU har bestemt at skal gjelde. Norge innfører direktiver som er EØS-relevante, med unntak fra bl.a. fiskeri og landbrukspolitikk. Siden EØS-avtalen kom ryktes det at Norge har innført nært 8000 lover, forordninger og rettsakter fra EU. Mange av disse handler om kjøttkaker og agurker og traktorseter, ikke akkurat spennende politikk. Like spennende som at fem av EUs medlemsland gikk over sin melkekvote i 2011. Problemet med avtalen er direktivene som ikke er kjedelige. De som utfordrer sentrale deler av det norske samfunnet.

 

Norge er et temmelig bra land å være i sammenliknet med de fleste andre land i verden. Jippi for oss. Jeg skal være så frekk at jeg påstår at grunnen til dette er politikken vi har ført (og at vi er latterlig rik på olje selvfølgelig). Så hva skjer når vi, på grunn av EØS-avtalen, må innføre et direktiv som strider mot allerede vedtatt Norsk lov, eller utfordrer sentrale deler av det norske arbeidslivet? Vel, Arbeiderpartiet bestemmer seg for at direktivet er positivt, og nekter å høre på de som mener noe annet. Eksempler er datalagringsdirektivet, tjenestedirektivet osv. Jeg nevner direktiver i dag fordi det er så mange som kommer. Det er nærmest overveldene.

 

Så, verdenshistorien på fem minutter. Et direktiv vil fjerne Klagenemnda for offentlige anskaffelsers mulighet til å ilegge gebyr til folk som jukser, kritikere mener dette vil gjøre det vanskeligere å kontrollere korrupsjon i offentlige anskaffelser. En uttalelse fra EU-domstolen sier at Norge må betalte stipent til alle EU-borgerne. Så en person fra Spania som skal studere i Italia skal kunne søke om studielån og stipend fra Norge. EO mener dette kan koste så mye som et halvt statsbudsjett i året. Nye EU-regler vil gjøre at piloter må jobbe 13-14 timers dager hver dag. Det åpner også for 16 times arbeidsdager, man risikerer så mye som 22 timers arbeidsdag. Når vi veit at 20% av flyulykkene skjer fordi piloter er utmattet, er det ikke spesielt lurt! Et råd fra Klima- og forurensningsdirektoratet, basert delvis på EU-regler, åpner for fortsatt bruk av treverke impregnert med giftige stoffer i barnehager. Også har vi bankinnskuddsgarantidirektivet, som vil senke norsk bankinnskuddsgaranti fra 2 millioner til 800 000. Også har vi Vikarbyrådirektivet, som utfordrer sentrale deler av arbeidsmiljøloven.

 

Poenget mitt er at det kommer utrolig mye søppel til Norge på grunn av denne avtalen. Søppel som vi aldri ville innført hvis det ikke var for avtalen, men som sannsynligvis vil bli innført fordi vårt kjære folkevalgte storting (værtfall Arbeiderpartiet og Høyre, som tross alt får flertall til sammen) er redde for å utfordre EU, slik avtalen åpner for at vi kan. Søppel som nærmest aldri blir diskutert i offentligheten. Det er synd og skam, spør du meg. Jeg er glad Ungdom mot EU er tilsluttet prosjektet alternativer til dagens EØS-avtale, for vi kan ikke ha et så banalt forhold til en avtale som utfordrer norge på så mange områder.

 

Vegard,

Generalsekretær i Ungdom mot EU

Svensk landbruk

juli 8, 2011

Min inngangsport til EU-debatten var at jeg kom fra en liten gård i en liten landbrukskommune utenfor Stavanger. Mye sauer, kyr og tomater. Jeg gikk også på landbruksskole og hadde store planer om å ta over drifta hjemme, før jeg tok en helomvending og tok med meg flyttelasset til Oslo og universitetet. Men til tross for bylivet har ikke engasjementet rundt landbrukspolitikken gitt seg, og dersom man ser bort fra til tider blåøyde og idiotiske norske stortingspolitikere, ser jeg fremdeles på EU som den store skumle spøkelseskladden som truer norsk landbruk.

Jeg har, som så mange andre, diskutert EU og landbrukspolitikk med ymse slag av EU-tilhengere. Noen av dem er ærlige og sier at de ikke bryr seg om landbrukspolitikken, andre sier at det er reaksjonært og ugunstig at Norge skal fortsette og drive med landbruk. Noen igjen sier at ingenting ville endre seg om vi ble med i EU, bortsett fra at landbruket ville legges ned… (det siste sies gjerne med meget lav stemme). Og andre hopper omtrent opp på bordet mens de knytter neven og roper høyt at det ikke vil være noe problem og fortsatt drive landbruk i Norge.  Sistnevnte gruppe henviser gjerne til Sverige og hvor strålende det går der. Nå vil jeg egentlig påstå at landbruket i Norge og Sverige er såpass ulikt at det ikke ville være riktig å gjøre en slik sammenligning, men uansett så tenkte jeg at jeg, med god hjelp fra vår alles (alle bøndenes i hvertfall) kjære Nationen, skulle legge den ballen død en gang for alle.

Avisa Nationen smalt nemlig den 7.juli til med en strålende god artikkel som viser hvordan ståa i det svenske landbruket egentlig er. Nationen har blant annet henta inn statistikk over Sveriges kjøttimport og selvforsyningsgrad, som viser hvordan de svenske bøndene i stadig større grad har tapt terreng til fordel for billig importmat. Fram til 1990 var Sverige så å si selvforsynte med kjøtt og egg, og var også eksportør av noen produkter, mens den billige importen nå fører til at økonomien til bøndene går nedenom og hjem, og sørger for at de svenske bøndene er under kraftig press og at nedleggingstakten er stor.

Mange synes det står dårlig til med landbruket i Norge også, men i forhold til Sverige går det så det suser. For til tross for at Sverige har gunstigere natur og klima og har både sentralisert og rasjonert landbruket, klarer vi noe svenskene ikke gjør. Norske bønder klarer nemlig stort sett å dekke etterspørselen etter de varene det er grunnlag for at vi kan produsere selv. Selvforsyningsgraden i Norge ligger faktisk nært 100 % på kjøtt, melk og egg. Og de svenske bøndene er ærlige: de misunner oss stort.

Verdien av den svenske landbruksproduksjonen har lenge gått ned med hele 2% årlig. På lang sikt er målet til den svenske bondeorganisasjonen LRF å snu denne trenden. Å snu utviklingen i selvforsyningsgraden er derimot ikke noe mål – det er nemlig alt for langt unna…

Jeg må si meg enig med lederen i Norsk Bonde- og Småbrukerlag (og tidligere nestleder i Nei til EU), Merete Furuberg, som mener kontrasten mellom norsk og svensk landbruk er stor og som advarer sterkt mot å kopiere den svenske landbrukspolitikken: ”Om landbrukspolitikken blir lagt i svensk retning, så vil vanskelig terreng og tøft klima gjøre konsekvensene for norske bønder enda større enn det vi har sett i Sverige. En skal heller ikke dra langt over svenskegrensa før en ser resultatet i form av avfolka bygder. Det må være et varsku for politikerne.”

Jeg håper vi alle nå kan konkludere med at svensk landbruk slettes ikke har klart seg ”helt fint” med EUs politikk (og at argumentet om at Sverige er et godt bilde på at det ville gå helt fint med Norge under EUs landbrukspolitikk dermed ikke holder vann).

Dersom noen vil lese hele artikkelen (som jeg anbefaler), så kan dere trykke her.

Tobintull fra EU-parlamentet

juni 9, 2011

Det har en tid vært et uttrykt ønske fra EU-parlamentet å innføre Tobinskatt på finanstransaksjoner. Dette er noe sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden, med Attac i spissen, har kjempet for lenge. Hensikten med å legge en liten skatt på finansielle overføringer har både vært å dempe spekulasjon, og å opprette et miljø- og utviklingsfond. Selv en ørliten skattesats ville generert store inntekter som kunne kommet fattige områder til gode.

Det har vist seg vanskelig å få til en global avtale, og de fleste land har vært svært motvillige til å innføre Tobinskatt frivillig. Det var derfor veldig positivt at EU-parlamentet ga signaler om at de ville fronte denne saken. Nå kan imidlertid den danske «Folkebevegelsen mod EU» meddele at det EU-parlamentet går inn for er en finanstransaksjonsskatt som skal gå rett i EU-kassa.1 EU-parlamentet ønsker seg større budsjetter, og derfor vil de ha denne tobinlignende skatten.

Når det gjelder målet om å senke temperaturen i finansmarkedet vil ikke EU-skatten skille seg fra den opprinnelige Tobinskatten. Det store problemet i forslaget fra EU er imidlertid den manglende viljen til å ta tak i fattigdoms- og klimaspørsmålet. De to største utfordringene verden står overfor. Det er grunn til å frykte at dersom dette forslaget går gjennom, vil det bli vanskeligere å få til en ekte Tobinskatt med et ordentlig utviklingsfond.

La deg altså ikke lure til å tro at EU er et solidaritetsprosjekt. Finansskatten som nå ønskes innført er bare et av mange eksempler på at verden utenfor Europa ikke står nevneverdig høyt i kurs i Brüssel.

1http://folkebevaegelsen.dk/spip.php?article3809

€rror revisited

juni 2, 2011

For snart akkurat et år siden var Hellas populære greier for verdens politiske kommentatorer. Landet var hardest rammet av eurokrisen, fagforeningene lagde generalstreik og den ene økonomen etter den andre spekulerte på om EU kom til å kaste ut Hellas eller om Hellas kom til å kaste vekk euroen. Imens malte vi «rror» banner og lærte oss hvem Jean-Claude Juncker var. Senere på sommeren sto vi sammen med fire staute politimenn til solidaritetsdemo utenfor den greske ambassaden.

 

Nå er det sommer igjen, og så mye fryktelig mye har ikke skjedd. Kuttene er blitt enda strengere, gjelden synes enda mer uoverkommelig og folket er naturlig nok enda sintere. Nå er det kanskje i overkant strengt å dømme «krisepakken» nord og ned etter bare ti-tolv måneder, men tredve års erfaring fra «restruktureringstiltak» og «kriselån» til u-land som så seg tvunget til å inngå avtaler med IMF og verdensbanken. Resultatet dengang ble rasering av velferdstater og en gjeldsbyrde som ikke var å bære på grunn av lån til diktatorere og skyhøye renter. Og det er fra denne gjengen EU nå har lært seg hvordan å møte krisen.

 

Norge lot være å stille opp med penger til Island når de gikk dukken, slik at landet kunne sluppet unna en rekke kjipe kondisjonaliteter i forbindelse med «kriselån». Skal man regne Nrks som toneanviger for Norges retning i spørsmålet, vil neppe noe annet skje denne gang. I sin artikkel om at tiden begynner å renne ut for Hellas linkes det til både artikkelen «IMF redder verdensøkonomien», og «Oljefondets Hellas -penger er trygge» For joda, det er jo litt leit at disse grekerne som mistet jobben, men så lenge oljefondet er trygt er det vel ikke så nøye.

 

Jeg håper at jeg ikke om et år kommer til å sitte her igjen og mimre tilbake til hvor kjip behandling Hellas, Portugal og Irland har fått. Men jeg har vanskelig for å få meg selv til å tro noe annet.

Det bikker imot for EU og gjengen…

juni 1, 2011

Det kan ikke være lett å være ja-mann om dagen. De siste tallene viser at sju av ti nordmenn er mot EU, krisa i Hellas ser ikke ut til å kjenne noen grenser, og nå har attpåtil generalsekretæren i Europabevegelsen gått av med pensjon fordi det viste seg at ingen ville ha en EU-debatt eller et EU-medlemskap allikevel.

Men de skal ha for forsøket! Arne Strand skrev i Dagsavisen på lørdag, og prøvde med all sin makt å overbevise oss om at postdirektivsaken er liten og ubetydelig og at vetoretten vår er ikkeeksisterende og ubrukelig, selv om han ikke helt klarer å fortelle oss hvorfor eller hvordan.

Dagens næringsliv bruker lederplassen sin til å ”bevise” at EU-krisa på ingen måte er alvorlig, men bruker argumenter som heller ikke akkurat gavner ja-saken. Sitatet ”EU er alltid i «krise». Det er slik unionen utvikler seg” er ganske betegnede på en tankegang som ønsker å rettferdiggjøre mer overnasjonalitet og mindre folkestyre, for når EU ”utvikler seg”, betyr det egentlig bare nye reformer som tar makta fra lokalsamfunn.

Nikolai Astrup prøver å overbevise oss om at vi har deltatt økonomisk i EU siden 1994, og at det har vært det beste som har skjedd oss… Han utelater glatt å nevne at vi ikke er en del av Euroen, som har vært katastrofal for flere av EU-landene, og som ville vært en del av et EU-medlemsskap for oss også.

Nei, det er ikke greit å være for EU når nesten ingen andre er det. Vi er glade for å være på vinnerlaget. Tilhengere henger alltid etter!

Sol, sommer og supermaktmotstand

mai 25, 2011

Nå er sommeren her, og jeg synes at dette er stortrivelig. Det blir is, sol, bading og Ungdom mot EUs sommerleir på meg i sommer, og jeg anbefaler alle andre å ta seg en tur til Lunde leirsted, Vestby, Akershus. Ungdom mot EUs sommerleir er kjempekoselig, informativ og et must.

Stedet er, som sagt, Lunde leirsted i Akershus. Datoen er 14.-17. juli og prisen er kun 250 NOK. Ikke nok med det, Ungdom mot EU spanderer også reise til alle som måtte ha lyst til å komme. Vi vet at studenttilværelsen kan være vanskelig økonomisk, derfor vil vi hjelpe dere alle sammen med å få råd til å være med oss. Om du vil lære mer om EU, diskutere det du kan fra før eller bare kose deg med oss, er du hjertelig velkommen!

Nå nærmer også leiren seg med stormskritt, så jeg vil anbefale å sende en påmeldingsmail til umeu@umeu.no snarest mulig. Vi gleder oss til UmEUs sommerleir, gjør ikke du?

Programmet er en fin blanding av politikk, kos og oraganisatoriske verksteder. Ferdig program blir offentliggjort på http://www.umeu.no så fort som mulig.

Om å spre det glade budskap

mai 5, 2011

Etter å ha fungert som reisesekretær siden februar, tenkte jeg at jeg skulle si litt om jobben min og hva jeg holder på med. Jeg har ikke vært den beste bloggeren. I skrivende stund mister jeg faktisk blogger-jomfrudommen min, så jeg kunne helt klart hamra mer ned på tastaturet ennjeg har gjort. Men som mammaen min pleide å si da jeg hadde gjort noe dumt ; «Jenny, du er flink til mange andre ting.»

Noe av det jeg har fått muligheten til å få dreisen på siden februar, er å snakke om EU og hvorfor det er teit til videregående elever. Som reisesekretær er det en viktig del av jobben. Det gir meg mange benefits; for det første møter jeg en haug med fine folk som jeg ikke hadde møtt ellers, jeg får mye god kantinemat, og utløp for politisk engasjement. Det er mer effektivt å snakke om Shengen og Eøs i et klasserom enn på nascpiel for eksempel. Når jeg forteller folk hva jeg jobber med, lurer de ofte på om det ikke er kjipt å måtte stå og predike for en haug uengasjerte videregåendeelever. Jeg skulle ønske denne myten ble pakket vekk og lagt opp på mørkeloftet, for de fleste elevene er veldig høflige, stiller interessante spørsmål og følger i det minste med på hva som blir sagt.

Etter å ha sett lærerbøker og hørt hva mannen i gata vet om EU fra før av, så føler jeg også at å drive folkeopplysning er ganske viktig i disse tider. En myte som er enda viktigere å slå ihjel enn den om at elever er uengasjerte, er alle greiene som Ja-siden har prestert å etablere som sannheter de siste årene.

Et eksempel: Noe av det første jeg hører i nesten hvert klasserom er gjerne at «siden vi er med i EØS, kan vi like gjerne bli med i EU, fordi de bestemmer så mye om oss uansett». Jeg tror ikke jeg har vært i en eneste klasse der alle elevene vet at Norge faktisk har vetorett, og at det er opp til norske politikere å bruke denne vetoretta. Når dette går opp for elevene, kommer gjerne spørsmålet om det er sånn at vi bare kan buke vetoretta en gang, eller om det faktisk er sånn at vi kunne sagt nei så mange ganger vi vil. Og når ikke en gang dette med vetorett er allmennkunnskap, er det kanskje ikke så rart at politikerne kan sitte på stortinget og holde på som de vil? Dette er forresten en myte som ikke bare bør pakkes vekk og gjemmes, det er en myte det er ganske viktig å fjerne helt.

En annen ting som er digg med jobben min, er at det eneste jeg trenger å gjøre, er å si det som er sant. Jeg er verken flink eller komfortabel med å overbevise folk til enhver pris, og synes egentlig at folk som holder på med politikk burde stole nok på de som hører på til å tenke at de klarer å gjøre seg opp en mening selv. Når jeg snakker om for eksempel Scengen, EUs rolle internasjonalt eller hvordan det kreves kutt i velferdsstaten, holder det å si akkurat hva de holder på med, og vise til konkrete hendelser. Jeg trenger ikke være noen retorisk jævel for at elevene begynner å stille spørsmål og blir engasjerte.

Til å være 20 år, har jeg hatt relativt mange jobber. Blant annet står kameradame på en travbane, lokalavis-freelancer og gatekjøkkenbabe på min Curriculum Vitae. Jobben som reisesekretær er den desidert beste jeg har hatt. Man lærer masse om seg sjæl, men det gjør man kanskje uansett når man er 20. Så lærer man masse om EU, aktivisme, hva som funker og ikke, hva som er smart å si og ikke, hvordan man bør reise og ikke. Dessuten er dette det eneste kontoret jeg har vært på som har sofa og lav gjennomsnittsalder.

Det beste er at selv om du har et bra team i ryggen, er det opp til deg å planlegge arbeidsdagen din, og du kan stort sett få den akkurat sånn du vil. Og hva er det? Jo, det er bra. Hvordan man bor mens man er ute i det ganske land, er også opp til en selv. Jeg har gjerne slått foredrag sammen med å bo sammen med venner jeg har som studerer i andre byer, og det er jo litt fint da.

Nå har jeg heldigvis et par måneder igjen før en ny reisesekretær skal ta over stafettpinnen, så jeg skal ikke si takk for meg og sånn enda, men jeg vil anbefale alle som sitter med litt engasjement i magen, som liker å bo i bag og som har lyst til å ture rundt i Norge til å slenge inn en søknad. Selv kunne jeg fint lite da jeg starta, så ikke vær redd hvis du føler du kan for lite. Siden dette blogginlegget er det første blogginnlegget i livet mitt, så sparer jeg det å lage en catchy avslutning til neste gang (jeg blogger i allefall ikke om hva jeg har på meg) og benytter heller anledningen til å anbefale alle som syns jobben min virker ålreit å gå inn på denne linken: http://www.umeu.no/index.php?mact=News,cntnt01,detail,0&cntnt01articleid=18&cntnt01origid=15&cntnt01returnid=58

Jenny Kleven

Den vanskelige overgangen…

april 5, 2011

Birgitte Bardot sa en gang at det er trist å bli gammel men godt å modnes, hun hadde sikkert jobbet i ungdomsorganiasjoner!
For det kommer en tid i enhver ung yrkesaktivists liv at han eller hun må ta steget ut og velge mellom å bli voksen eller å gå over i voksenorganiasjonen.
Det åpnes ikke her for debatt om det å bli voksen ikke burde være det samme som å gå over i voksenorganisasjonen, mest fordi det bør være åpenbart for alle som noensinne har satt sine bein innenfor dørene i noen organisasjon, og særlig Nei til EU, at voksen oppførsel og modenhet slettes ikke er et krav, og kanskje heller ikke en fordel.
Jeg har tatt steget over dørstokken og startet i voksenorganisasjonen Nei til EU, dørstokken var omtrent 5 cm bred med et toppunkt på rundt 2 cm og lå beleilig nok rett ved siden av kontoret til Ungdom mot EU.
Men litt som klesskapet var portalen til Narnia var også denne dørstokken portalen inn i en annen verden. En verden full av mennesker som bruker innesko og hører på P1, som anser møtestart kl 9 på en søndag som både passende og praktisk og som synes det er spennende når ting blir presentert med powerpoint.
Voksenorganisasjonen har kaffe og småkaker, rolluper og møtetider, de har baguetter med pålegg og sakspapirene kommer i mapper. Og når man blir eldre er det helt greit.
Jeg tar imot alle konferansevertene og safarikjeksene voksenorganisasjonen kan slenge min vei, og jeg kan leve vel og lenge uten å måtte sove på et sementgulv igjen.

Men jeg savner saft.

Gul saft, blåbærsaft, husholdningsaft, saft med og uten sukker, saft på flaske, saft i glass, og saft på karafell, saft med «kun 1 kalori per dl» og saft med smaken av Sogndal. Jeg savner saft!
Så av og til sniker jeg meg tilbake til ungdommen, på inneskoene mine, med P1 strømmende ut av høretelefonene min. Med datan under armen og saftflaska i hånda, kryper jeg opp i sofakroken, retter litt på bamsen som jobber dobbelt som pute og nyter å være ung i voksenorganisasjonen.
Og det skal Ungdom mot EU ha, de er åpene for gamliser som er glad i saft og jeg får sjelden kritiske spørsmål til hvorfor jeg ikke jobber på min egen pult eller hvorfor jeg opptar plass i det ellers så fullstappa kontoret.

Så takk til Ungdom mot EU som gjør modningsprosessen lettere.

Mvh
Lene


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.